Pressemeldinger - 03 mai 2020

Høringssvar Klimakur 2030

Jernia oversender med dette sine innspill til Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030 som utgjør en vesentlig del av grunnlaget for fremtidig norsk klimapolitikk for ikke-kvotepliktig sektor og regjeringens forslag til ny klimamelding.
Høringssvar Klimakur 2030

Vi registrerer at Klimakur 2030 representerer et utvalg av tiltak med forventet effekt og kostnad, og dermed ikke er en fullstendig fremstilling av mulige klimatiltak for å nå Norges klimaforpliktelser. Vi vil i dette høringssvaret peke på noen av de virkemidlene som kan innføres for handelsstanden. Dette er en sektor som hittil ikke har hatt tilstrekkelig fokus i forhold til de utslippene den representerer, og ikke minst de mulighetene som ligger i å skape en fremtidsrettet og klimavennlig næring for Norge, slik vi ser det.

Miljødirektoratets Klimakur 2030 er et nyttig verktøy for å kutte utslipp i Norge. Utfordringen er at den samtidig er en avledning fra de faktiske klimautslippene vi nordmenn er ansvarlig for. Norge har trukket et regnskapsmessig vinnerlodd i klimasammenheng. Nordmenns desidert største klimaavtrykk skjer utenfor landets grenser, og dermed utenfor våre egne utslippstall. I Oslo er mesteparten av alle utslipp såkalt «indirekte utslipp» (1). Byen kan dermed bli 100 % utslippsfri på papiret, selv om alle Osloborgere flyr til Thailand hver vinter, kjøper en ny bukse i uka og en ny grill hver vår.

Da Miljødirektoratet og deres ekspertgrupper fikk i oppdrag å lage «Klimakur 2030», skulle de kun se på kutt i de norske utslippene som ikke inngår i EUs kvotesystem. Debatten i etterkant har fulgt samme avgrensning. Men oppgaven til norske politikerne må være mye større. Ikke bare fokusere på kutt i de direkte utslippene innenfor Norges grenser, men de faktiske avtrykkene fra livene vi lever her. Vi kan og bør bidra utenfor Norges grenser gjennom et mer bevisst forbruk.

Grønnere forbruk og mindre avfall starter med oss som selger varer

Norge er i verdenstoppen for bruk og kast. Kun slått av Singapore, De Forente Emirater, Kuwait og Australia (2). I 2015 hadde vi et snittforbruk på 27,7 tonn materialer per nordmann, mye mer enn både svensker og dansker. Hvert år kaster vi 28 kilo elektronikk (3) og over 20 kilo klær og tekstiler (4).

Klimadebatten begrenses ofte til å gjelde kun transport og avhending av varer. Det har, i lang tid, vært en sovepute for alle oss som importerer og selger varer. Vi er ikke desto mindre viktige.

Norsk handel sysselsetter 370.000. Vi er flere enn hele oljesektoren, og helt essensielle for å nå norske og internasjonale klimamål. Det er handelsnæringen som kan veilede folk til å kjøpe elbiler, spise mindre kjøtt og kjøpe varer som varer. Og ikke minst stille krav om grønnere produksjon, mindre plast og mer gjenvunnet materiale. Handelen kan bidra til at folk tar vare på det de har, fremfor å pushe flere splitter nye dingser, produsert på kull i Kina. Det vil gi mindre varetransport og mindre avfall.

Handelsbransjen er allerede i en tøff omstilling. Vi har konkurrert på «3 for 2», fremfor å lete etter forretningsmuligheter i «mer ut av 1». Alt for få har erkjent næringens viktige klimarolle. Enda færre tar tilstrekkelig ansvar. Mange har byttet til LED-pærer i butikkene, men har ikke gjort nok med selve produktene og forretningsmodellene.

I Jernia har skjerpet konkurranse og mer bevisste forbrukere fått oss til å se på hele forretningen på nytt. 7 av 10 nordmenn sier de selv har et ansvar for kutte egne utslipp (5). Og det er grenser for hvor mange driller og kaffetraktere folk trenger. Nå tilbyr vi knivsliping, gir råd om bruk av tekstilfarge, gjør reparasjoner av gressklippere og motorsager, sikrer beholdning av reservedeler og tilbyr returordning for gamle gryter, kjeler og panner. I løpet av 2020 planlegger vi også å innføre innbytte på keramikk, glass og porselen. I tillegg til dette har vi også et stort utvalg av utstyr for matoppbevaring slik at våre kunder kan kaste mindre mat. Våre kunder kan også fra 1.juli i år leie el- verktøy, tepperenser og høytrykkspylere i våre butikker – leie i stedet for å eie. Våre 1200 medarbeidere har fått nytt engasjement ved å hjelpe kundene med sin klimakur hjemme.

Handelens største utfordring fremover blir å finne gode, nye forretningsmuligheter i sirkulære løsninger, som servicetjenester, deling, reparasjoner og gjenbruk. Det klarer vi ikke på egenhånd.

Vi trenger at norske myndigheter ser ut over Klimakur og legger til rette for at butikker kan drives bærekraftig i fremtiden. De som engasjerer seg i utslippsfrie lastebiler, må snakke om hva som fraktes inni dem. De som jobber med sortering og utslippsfri gjenvinning, må ha ambisjoner om å få ned mengden avfall i utgangspunktet. De som snakker om omstilling av norsk næringsliv, kan ikke utelate de 370.000 i varehandelen som er nøkkelen til omstillingen av Ola og Kari Forbruker.

Det er nødvendig med en overgang fra en «bruk-og-kast» økonomi til en gjenbruksøkonomi med redusert klimaavtrykk. Verden er i dag kun 9 % sirkulært. 99 % av alle ressursene vi putter inn i økonomien, blir ikke utnyttet til det fulle (6).

En omstilling til en sirkulær økonomi, med lavere energiforbruk og bedre utnyttelse av og gjenbruk av ressurser, er helt nødvendig for klima og miljø. Det er derimot også en mulighet til ny, bærekraftig økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, også her i Norge. For å lukke det sirkulære «gapet» trengs ikke bare incentiver rettet mot råvareleverandører, produsenter, avfalls- og gjenvinningsbransjen, men også mot oss som bestiller, markedsfører og selger produkter og veileder forbrukerne i hva de trenger og hvordan de tar vare på tingene sine.

Forslag til virkemidler:

Levetid og reparerbarhet

Utredning av dagens avgiftssystem med mål om en provenynøytral omstilling som stimulerer til kjøp av produkter med lengre levetid, reparasjon, utleie og gjenbruk. Utredning av krav til reparerbarhet, i henhold til EUs Green Deal.

  • Utfordringer i dag: Det lønner seg å selge nye produkter, fremfor å reparere de gamle. Det kreves store investeringer for å etablere systemer for reparasjon og service, særlig med hensyn til sertifisering av reparatører.
  • Eksempel på tiltak: MVA-reduksjon på reparasjoner – og høyere avgifter på produkter som ikke kan repareres.

Gjenvinning

Det innføres en forskrift for gjenvinning og optimering av jern og metallprodukter på lik linje med den som eksisterer for gjenvinning av elektrisk avfall.

  • Utfordringer i dag: Jernia har siden 2019 tatt initiativ på egenhånd for retur av brukte kjeler, panner og kniver, men det finnes ikke noe system som kan skalere dette opp til en praksis som gjelder alle.
  • Eksempel på tiltak: Tilsvarende system som for retur og gjenvinning av elektrisk avfall (EE ordningen).

Resirkulerte materialer

Incentiver til økt bruk av resirkulerte materialer.

  • Utfordringer i dag: Det er billigere å produsere og selge produkter med jomfruelig materiale. Et lønnsomt og mer attraktivt marked for resirkulerte materialer, vil kunne sette fart på både innsamling og resirkulering.
  • Eksempel på tiltak: Lavere avgiftssats på produkter som består av resirkulerte råvarer, parallelt med økte avgifter på produkter av kun jomfruelig materiale, på linje med det tidligere systemet for pant.

Krav til merking

Stille krav til merking av varenes innhold / andel av resirkulerte råstoffer.

  • Utfordringer i dag: Det er i dag krav til merking av type materialer, men kun frivillig merking av hvorvidt disse er resirkulert eller ikke.
  • Eksempel på tiltak: En standardmerking for grad av resirkulerte materialer, (fra 0-100 %), i tråd med EUs Green Deal.

Opplysning

I samarbeid med handelsnæringen utvikles en veileder for forbrukere som skal øke kunnskapen om klimaavtrykk fra eget forbruk og klimaklok handel, med mulighet for klimakurs for butikkmedarbeidere for opplyst veiledning til grønnere forbrukervalg.

  • Utfordringer i dag: Klimakur introduserte uttrykket «bærekraftforvirring». Det gjelder ikke bare om mat. Forbrukere er usikre på hvordan de kan redusere klimaavtrykket fra eget forbruk.
  • Eksempel på tiltak: Utvikle veileder for klima og bærekraftig forbruk på linje med (kommunale) veiledere for håndtering av avfallsfraksjoner.

Vi vi takke for muligheten til å komme med innspill til fremtidig norsk klimapolitikk og bidrar gjerne fremover i en direkte dialog med myndighetene om hvordan handelsnæringen kan spille en større rolle i reduksjon av klimautslipp nasjonalt og internasjonalt.

V/ Espen Karlsen, Administrerende direktør Jernia


Referanseliste:

1) https://www.klimaoslo.no/2019/04/04/direkte-og-indirekte-utslipp/

2) https://www.sustainabledevelopmentindex.org

3) Global E-waste monitor, United Nations University via OECD 2019

4) Nordisk Ministerråd, 2016

5) Ciceros klimaundersøkelse 2019

6) Circular Gap Report, 2019; https://www.circularity-gap.world

Pressekontakter

Espen Karlsen

Administrerende direktør Mobil: 905 32 505

Trygve Haldorsen

Markedsdirektør Mobil: 480 92 455